En fisker i Finnmark fikk først beskjed om at hun bare kunne fange en liten andel kongekrabbe, fordi hun hadde byttet fartøy. Etter at Advokatfirmaet Østgård klaget på vedtaket, snudde myndighetene og ga henne full kvote.
Hva saken handlet om
Skal man fange kongekrabbe i åpen gruppe, må myndighetene gi tillatelse til det aktuelle fartøyet. Utgangspunktet etter regelverket er at man får den laveste kvoten, en kvotefaktor på 0,1. Dersom fiskeren kan vise til god nok omsetning fra annet fiskeåret før, kan man i stedet søke om å få den høyeste kvoten, en kvotefaktor på 1,0.
Vår klient, som fisker fra Finnmark, hadde i 2025 en god omsetning med fartøyet «Ragni Elise», som hun eide gjennom sitt eget selskap. Mot slutten av året solgte hun dette fartøyet. Samtidig kjøpte hun seg opp til å bli hovedeier i et annet familieselskap, som allerede eide fartøyet «Áigin».
Da hun søkte om å få fange kongekrabbe med «Áigin» i 2026, fikk hun bare tildelt den laveste kvoten – kvotefaktor 0,1, og ikke kvotefaktor 1 som var den hun ville fått dersom fjorårets inntekter fra annet fiske ble lagt til grunn.
Hvorfor sa myndighetene nei først?
Fiskeridirektoratet mente at de gode inntektene fra 2025 var knyttet til det gamle fartøyet og det gamle selskapet, og at dette ikke kunne «følge med» over til det nye fartøyet og det nye selskapet. Siden hun formelt sett ikke hadde søkt om utskiftning av det tidligere fartøyet i det samme selskapet, men i stedet kjøpt seg inn i et selskap som allerede eide et annet fartøy, mente direktoratet at reglene om fartøybytte ikke kunne brukes. Nærings- og Fiskeridepartementet var først enig i dette, og opprettholdt avslaget.
Hvordan vi løste saken
Vi mente myndighetene så feil på saken av to grunner.
- For det første: Når man fisker kongekrabbe i åpen gruppe, finnes det ingen regel om at man må søke om utskiftningstillatelse for å bytte fartøy, slik det kreves i lukket gruppe. Så lenge fartøyet man bruker oppfyller de vanlige kravene for ervervstillatelse, skal fiskeren i utgangspunktet stå fritt til å velge hvilket fartøy hun vil fiske med fra år til år.
- For det andre: Det er fiskeren selv – altså personen bak selskapet – som skal regnes som eier, ikke det formelle selskapet. Vår klient var hovedeier både i selskapet som eide det gamle fartøyet, og i selskapet som eier det nye fartøyet. Da burde hennes inntekter fra i fjor følge henne, uavhengig av hvilket av hennes selskaper fartøyet formelt tilhørte.
Vi tok kontakt med departementet og ba om at saken ble vurdert på nytt. Departementet var enig i vår forståelse og omgjorde sitt eget vedtak. Konklusjonen ble at det er fiskerens egen fangst som teller, uansett hvilket selskap fangsten formelt er registrert i – og at man i åpen gruppe fritt kan bytte fartøy uten at dette svekker retten til kvote basert på tidligere inntekter.
Resultatet
Vår klient fikk innvilget full kvote – kvotefaktor 1,0 – mot de 0,1 hun først fikk. For å oppnå den høyeste kvotefaktoren må fiskeren ha hatt en omsetning fra annet fiske på minst 200 000 kroner året før. Nå kan hun drive kongekrabbefiske med «Áigin» på samme vilkår som om hun fortsatt fisket med sitt gamle fartøy.
Saken er et godt eksempel på at det lønner seg å klage når man mener et vedtak er feil – selv om man først får nei både fra direktoratet og departementet. Har du mottatt et vedtak om kvote eller tillatelse til fiske som du er uenig i, hjelper vi deg gjerne med å vurdere sakens muligheter.