Snøkrabbefangst i farvannet rundt Svalbard – Hvilken rettslig posisjon har Norge i henhold til Svalbardtraktaten?
Det latviske rederiet Sia North Star Ltd ble i Høyesterett i 2020 dømt for overtredelse av havressursloven ved at de fangstet Snøkrabbe på kontinentalsokkelen rundt Svalbard uten tillatelse fra norske myndigheter.
Redereiet mente de hadde krav på slik tillatelse basert på Svalbardtraktaten. Rederiet hadde, sammen med flere andre europeiske rederier, fangstet snøkrabbe tidligere år. Alle ble imidlertid utestengt fra denne fangsten i 2017.
I straffesaken skriver Høyesterett uttrykkelig at spørsmålet om rederiet har krav på å få fangste snøkrabbe bør løses som et sivilt søksmål mot staten, og ikke løses i en straffesak. Rederiet har derfor nå tatt ut stevning mot staten for Oslo tingrett.
Staten v/regjeringsadvokaten anfører at Svalbardtraktaten ikke kommer til anvendelse utenfor 12 milssonen rundt Svalbard og heller ikke på kontinentalsokkelen rundt Svalbard. Staten anfører også at saken skal avvises fordi rederiet ikke har krav på dom når det er motstrid mellom norsk rett og de avtaler Norge er bundet av, m.a.o. at så lenge Svalbardtraktaten ikke er inkorporert norsk rett, kan den ikke påberopes av privatpersoner eller bedrifter som mener traktaten er brutt.
Advokatfirmaet Østgård representerer rederiet, og anfører at Svalbardtraktaten gjelder på kontinentalsokkelen rundt Svalbard, og at Svalbardtrakten er inkorporert i norsk rett gjennom havressursloven § 6, hvor det heter at loven gjelder «med dei avgrensingane som følgjer av internasjonale avtalar og folkeretten elles».
Saken skal opp for Oslo tingrett 21. og 22. juni 2021. Uansett utfall er det vel mye som taler for at saken vil bli anket videre til høyere rettsinstanser.