Rettslige virkemidler ved håndteringen av henlagt fartøy der den ansvarlige eier er ukjent eller utilgjengelig
Fartøyer blir fra tid til annen, av ulike årsaker, henlagt ved kai. For den kommunale havneorganisasjonen som kaieier og som offentlig havnemyndighet skaper henlagte fartøyer flere utfordringer. Hvilke rettslige virkemidler og handlingsalternativer havnen kan benytte ved håndteringen av slike fartøyer?
Havneloven åpner for en direkte gjennomføring dersom fartøyet er til fare eller ulempe, og eieren ikke etterkommer pålegg om å sikre eller fjerne fartøyet. Ved direkte gjennomføring foretar den lokale havnemyndighet selv de tiltak som er nødvendige, og sender regningen til eieren. Dette gjelder selvsagt også der eieren er ukjent eller ikke er mulig å få tak i.
Hvis fartøyet ligger ved kai, kan kaieieren – enten det er en offentlig kai eller en privat kai – selvsagt kreve vederlag og forsvarlig sikring av fartøyet. Dersom fartøyets eier forsømmer seg, kan vederlag drives inn ved tvangsfullbyrdelse. Men det kan være en langdryg prosess. I mellomtiden pådras kanskje kaieieren kostnader ved at han selv må foreta ettersyn og sikring av fartøyet, samtidig som kaiplass båndlegges og kaieier taper penger på at kaiplass ikke kan leies ut til andre. I slike tilfeller kan man undertiden anse fartøyet for derelinkvert, dvs. at eiendomsretten er oppgitt. Det må foretas en konkret vurdering av om vilkårene for dereliksjon er oppfylt. I tilfelle dereliksjon kan anses å foreligge, kan kaieieren selv selge fartøyet og ta dekning så langt salgsprovenyet rekker. Eventuelt kan kaieier besørge destruksjon.
I andre tilfeller – selv om fartøyet ikke anses derelinkvert – kan kaieier foreta et såkalt nødhjelpssalg etter de ulovfestede regler om dette. Et vilkår er at fartøyet anses forlatt på en slik måte at kaieier – bl.a. gjennom sin rent faktiske overtakelse av tilsyn med og sikkerhet ved fartøyet – kan sies å ha overtatt besittelsen. Besittelsen kan i sin tur, på nærmere vilkår, gi grunnlag for nødhjelpssalg. Den typiske nødssituasjon er at fartøyets verdi er så liten og/ eller at kostnadene ved tilsyn og bevaring er så høye at det ikke forsvarer å bruke ressurser på tvangsfullbyrdelseslovens mer omstendelige prosess, eller at faren for havari er nærliggende. Dersom eieren da er ukjent eller utilgjengelig, vil man kunne foreta salg eller destruksjon uten å varsle eieren først.
Reglene om disse situasjoner er ikke skarpe og klare, men i sin kjerne gir de muligheter for myndigheter og kaieiere til å bli kvitt problemer som er blitt lagt på dem av skjødesløse og uansvarlige eiere av fartøyer.