Nyhetsbrev: HR-2026-780-A – Høyesterett om ansvarsbegrensninger i standardvilkår

Advokatfirmaet Østgård DA | Entreprise | April 2026

Bård Utstøl Pettersen, advokat, og Simon Manshadi Willassen, advokatfullmektig.

Høyesterett avsa 8. april 2026 en dom om rekkevidden av ansvarsbegrensningsklausuler i underentreprenørens standardvilkår. Dommen gir avklaringer om hva som skal til for at slike klausuler utgjør en del av entreprisekontrakten.

Sakens bakgrunn

Boligenergi AS engasjerte Rototec AS som totalunderentreprenør for boring av en energibrønnpark med 34 brønner i Oslo. Kontrakten var basert på NS 8417:2011, med en kontraktssum på nærmere 5 MNOK.

Under boringen i 2019 oppsto det alvorlige setningsskader på tre nærliggende eiendommer. De samlede utbedringskostnadene var anslått til 100–200 MNOK. Det ble rettskraftig avgjort at Boligenergi og dets forsikringsselskap Gjensidige var ansvarlige overfor de skadelidte.

Spørsmålet i saken var om Boligenergi og Gjensidige kunne kreve regress av Rototec og If Skadeforsikring. Det avgjørende for svaret var om ansvarsbegrensningene i Rototecs standardvilkår utgjorde en del av kontrakten.

De omstridte klausulene

Rototecs tilbud av 10. september 2018 inneholdt følgende setning: «Alminnelige Vilkår for energiboring (kundeavtale energiboring 2017) gjelder dette prosjekt.»

I vilkårene var det blant annet inntatt to klausuler av betydning for saken: i) ansvarsfraskrivelse- og skadesløsholdelse for følgeskader påført en tredjepart, og ii) en generell ansvarsbegrensningsklausul. Dersom disse klausulene fikk gjennomslag, ville Rototecs ansvar ha vært begrenset til 5 MNOK – i en sak der skadene oversteg 100 MNOK.

Høyesteretts vurdering

Høyesterett forkastet anken enstemmig og kom til at ansvarsbegrensningene ikke utgjorde en del av kontrakten. Retten la særlig vekt på fire momenter:

1) Plasseringen av henvisningen

Henvisningen til de alminnelige vilkårene sto under overskriften «Bestillerens forpliktelser», som kun omhandlet praktiske leveringsforhold – adkomst, vann, strøm og lignende. Det var nærliggende å forstå henvisningen som en utfylling av nettopp disse praktiske forholdene, ikke som en generell inkorporering av alle vilkår, inkludert ansvarsbegrensningene.

2) NS 8417 gjaldt i utgangspunkt

Avtaledokumentet fastslo uttrykkelig at NS 8417 gjaldt «med de presiseringer, endringer og tillegg» som fremgikk av avtaledokumentet. Ingen steder i kontrakten var det gjort endringer i standardens ansvarsregel i punkt 49.3. Dersom formålet hadde vært å fravike denne regelen, burde Rototec ha synliggjort dette – for eksempel under en egen overskrift om «Ansvar for skade».

3) Uklarhetsregelen slo inn

Uklarheten i tilbudet var skapt av Rototec selv. I tråd med etablert praksis måtte uklarheten gå ut over Rototec.

4) Etterfølgende atferd underbygget resultatet

Rototec påberopte ikke ansvarsbegrensningene før rundt årsskiftet 2022/2023 – over tre år etter at skadene ble oppdaget. I mellomtiden var det ansvarsgrunnlaget etter NS 8417 punkt 49.3 som ble bestridt, ikke ansvarsbegrensningene.

Praktiske konsekvenser og råd

Dommen er av betydning for alle som inngår entreprisekontrakter med ansvarsbegrensende klausuler. Den understreker at profesjonelle parter ikke bør eksponere seg for risikoen det innebærer å innta slike klausuler i standardvilkår som kun inkorporeres gjennom indirekte henvisninger.

For underentreprenører og leverandører er budskapet klart: den som nøyer seg med en løs henvisning til egne vilkår, risikerer at ansvarsbegrensningen ikke er gyldig inntatt i kontrakten. Slike klausuler må fremheves tydelig – gjerne under en egen overskrift om ansvar og forsikring. Videre bør standardvilkårene eksplisitt angi hvilken bestemmelse i NS-standarden som ønskes fraveket eller begrenset. Vi anbefaler derfor å gjennomgå tilbudsmalene og sikre at ansvarsbegrensninger fremgår eksplisitt, og at standardvilkårene vedlegges tilbudet.

For totalentreprenører og byggherrer er det viktig å undersøke hvilke standardvilkår underentreprenøren viser til i tilbudet, og hva disse faktisk inneholder. Avvik fra NS-standarden bør adresseres eksplisitt i kontraktsforhandlingene. Terskelen for å anse ensidig fastsatte klausuler som en del av avtalen er høyere enn for vilkår fremforhandlet mellom bransjens organisasjoner.

Dommens prinsipielle betydning er etter vårt syn noe begrenset, ettersom Høyesterett vektlegger konkrete etterfølgende omstendigheter – idet ansvarsbegrensningen ikke ble påberopt før det hadde gått om lag tre år. Det er uklart om utfallet hadde blitt annerledes dersom Rototec hadde påberopt ansvarsbegrensningen umiddelbart etter Gjensidiges regressvarsel. Dommen gir likevel føringer for at en uklar henvisning til egne standardvilkår ikke er tilstrekkelig til å fravike NS-standardens ansvarsregler.

Ta gjerne kontakt med oss dersom dere ønsker en gjennomgang av eksisterende kontraktsvilkår eller bistand ved forhandling av entreprisekontrakter.