Ny dom i Høyesterett om daglig leders ansvar og styreansvar ved disponering av selskapets begrensende midler

Den 20. juni i år avsa Høyesterett en interessant dom i sak om daglig leders ansvar og styreansvar etter disponering av penger som var utbetalt i henhold til en påkravsgaranti (HR-2025-1171-A) til et selskap som for øvrig hadde begrensede midler og dessuten var under avvikling. Hvis man sammenholder dommen med øvrige dommer innenfor denne materien, er nok konklusjonen at dommen setter en noe høyere grense for når ansvar inntrer, enn hva man umiddelbart skulle tro på bakgrunn av tidligere rettspraksis. Men fortsatt er grensene ikke uten videre klare. Videre gir dommen beskjed om at dersom disponeringen av slike utbetalte midler skal være undergitt særskilte begrensninger, så må det kreves en klar forankring i garantiavtaleforholdet. Dette er i tråd med det klare utgangspunkt at i kommersielle kontraktsforhold legger man stor vekt på hva som uttrykkelig kan utledes, typisk ved krav om skriftlig forankring i avtaledokumentene.