Erstatningskrav mot stat og kommune – farlig regel om foreldelse

Foreldelse av krav om erstatning mot det offentlige på grunnlag av uriktig myndighetsutøvelse – ny dom fra Høyesterett

Advokat Tonje Østgård

I en nylig avsagt dom (HR-2023-877) konkluderer Høyesterett med at foreldelsesfristen for erstatningskrav mot det offentlige på grunnlag av uriktig myndighetsutøvelse løper uavhengig av klagebehandlingen i forvaltningen. Dette innebærer at en skadelidt som mener å ha et krav om erstatning mot det offentlige kan være nødt til å sørge for å avbryte foreldelse før klagesaken i det hele tatt er forvaltningsmessig avgjort.

Bakgrunnen for saken som stod for Høyesterett var at skattemyndighetene i mai 2011 hadde truffet vedtak om etterberegning av merverdiavgift og tilleggsavgift for deler av virksomheten til to personer med enkeltpersonforetak. De to påklaget vedtakene, og klagene ble tatt til følge av klageinstansen i 2014. I 2015 fattet deretter skattemyndighetene vedtak om å endre de to personenes ligninger for 2009. Også disse vedtakene ble påklaget og klagene tatt til følge.

I september 2019 tok de to personene ut stevning med krav om erstatning for det økonomiske tap de hadde lidt som følge av de opprinnelige, uriktige vedtakene. I dommen avsagt 10. mai i år kom Høyesterett til at eventuelle erstatningskrav var foreldet. Foreldelse innebærer i korte trekk at fordringshaver taper sitt krav, og at skyldneren ikke plikter å oppfylle kravet.

Hovedspørsmålet for Høyesterett var om fristen i foreldelsesloven § 9 nr. 1 kan begynne å løpe før behandlingen av den underliggende forvaltningssaken er avsluttet, eller om det gjelder en generell regel om at fristen som utgangspunkt ikke kan begynne å løpe før forvaltningssaken er endelig avgjort.

I henhold til foreldelsesloven § 9 nr. 1 foreldes krav på skadeserstatning tre år etter den dag da skadelidte fikk eller burde skaffet seg «nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige». Høyesteretts flertall konkluderte med at skadelidte kan ha slik «nødvendig kunnskap» før forvaltningssaken er endelig avgjort. Foreldelsesfristen kan dermed begynne å løpe før det forvaltningsvedtaket som er grunnlaget for erstatningskravet er endelig avgjort. Det avgjørende for når foreldelsesfristen starter å løpe, er på hvilket tidspunkt skadelidte hadde den nødvendige kunnskap som loven krever. Dette beror på en konkret vurdering av omstendighetene i den enkelte sak.

Konsekvensen av Høyesteretts dom er med dette at en part som mener å ha et erstatningskrav mot det offentlige som følge av uriktig myndighetsutøvelse, kan være nødt til å ta skritt for å avbryte foreldelsesfristen før det foreligger et endelig vedtak i den underliggende forvaltningssaken. I praksis vil det i mange tilfeller være grunn til å forberede avbrudd av foreldelse allerede idet vedtaket i underinstansen foreligger.

Foreldelse avbrytes blant annet ved at skadelidte tar rettslige skritt mot den ansvarlige, typisk ved å ta ut stevning eller forliksklage. Alternativt kan det være en praktisk løsning at skadelidte og skadevolder inngår avtale om forlenget foreldelsesfrist.